One Million Voices

I dag har vi vært i Durban i to uker og det er godt over en måned siden vi fløy fra Norge. Det er 77 dager til hjemreise og akkurat nå synes tiden går for fort! 

Det er deilig. 

One Million Voices er World YMCA sitt store prosjekt og satsning for tiden. Det er en undersøkelse som skal gjennomføres globalt på unge mennesker i alderen 15-24 år. One Million Voices er utformet for å støtte ulike nasjonale YMCA med forskningsprioriteringer. I tilegg er målet å skape en gobal forståelse av saker som er viktig for målgruppen. Man ønsker å kartlegge hvordan unge mennesker ser sin egen virkelighet ut fra tre kjerneområder; samfunnsengasjement, helse og velvære og arbeid/ utdannelse. 

Sfisio og Yolande´ og kule, nye t-skjorter. 

Yolande´ fra Pietermaritzburg. Helt rå dame! 

Flere deltakere. 

Flere en 60 ulike land har sagt ja til å gjennomføre undersøkelsen på sine unge medlemmer. Undersøkelsen gjennomføres på unge mennesker som på en eller annen måte er tilknyttet YMCA i det spesifikke landet. Hvordan prosessen foregår rent teknisk skal jeg spare dere for. Poenget er det at  på denne tiden neste år kommer det til å bli lagt frem en rapport som viser hvordan unge mennesker i hele verden oppfatter hverdagen sin. Den kan brukes både nasjonalt for å påvirke nasjonale myndigheter, men den kan også være med på å skape press på internasjonale organisasjoner. Dette er den største undersøkelsen som blir gjennomført globalt noen sinne. 

Kurset foregikk på torsdag og fredag. Det var veldig spennende. Jeg lærte mye nytt om hvorfor en slik undersøkelse er viktig. Jeg har forstått at det er mulig å knytte verden mer sammen. På kurset var det mennesker fra 8 land og det var veldig kult. Torsdag kveld spiste alle middag sammen og hadde det rett og slett veldig fint. Deltakerne på kurset skal gjennomføre undersøkelsene i sine land. 

Norge er allerede ferdig med sine undersøkelser så Marte og jeg skal ikke gjennomføre undersøkelsene der. Vi skal gjennomføre dem her i Sør-Afrika. Det blir veldig spennende. Jeg er veldig spent på resultatet når det kommer om et års tid. Hvor stor forskjell er det på ungdom i ulike deler av verden? Har vi noen av de samme bekymringene?

Alle deltakerne på kurset sammen med Ian fra World YMCA. (Midten bakerste rekke)

Ellers har helgen vært stappfull av sosiale aktiviteter og sene kvelder. Det har kommet tre svenske praktikanter til Durban denne helgen. Vi har hengt mye sammen og blitt kjent. I tilegg har vi fått mange venner fra lokalt som har tatt oss med ut og vist oss steder verdt å henge. 

De svenske praktikantene skal arbeide i henholdsvis Durban YMCA, National Office og Pietermaritzburgh YMCA. Jeg har tatt på meg oppgaven med å organisere sosiale aktiviteter slik at de kommer inn i systemet, hehe. Som en følge av det har flere av mine nye, sør-afrikanske venner sagt at de tror jeg er sør-afrikansk på innsiden. STAS! Jeg har tilpasset meg byen og kulturen og føler at jeg snart kjenner den. Jeg trives fryktelig godt! 

Idag er det søndag. En grå sådan. Det går forsåvidt fint. Fordi jeg har vært så innmarri sosial er det deilig å bare skulle blogge og lese bok idag. Ingen andre forventninger. Imorgen skal vi tilbringe dagen i et ungdomsfengsel. Jeg er veldig spent på hvordan jeg kommer til å reagere. Mange av ungdommene i fengselet er på alder med brødrene mine, og det kan bli et tøft møte. Jeg har hatt en del reaksjoner i etterkant av møtet med gatebarna. Jeg er derfor glad for å kunne meddele at vi skal tilbake til Pietermaritzburgh og være mer sammen med dem. Da kan jeg få ende bedre kontakt og sørge for at de ikke bare blir et minne for meg.