Avreise

Endelig! Endelig har dagen kommet. Idag, rettere sagt, om 8 timer sitter jeg og de andre norske deltakerne på et fly på vei til Nairobi og Kenya. Denne dagen har jeg ventet på i snart 4 måneder. Det har vært en fryktelig lang ventetid, men nå er den over! 

Jeg tror også at jeg er klar. Etter mye om og men med baggasje, flytte ting hit og flytte ting dit, har jeg fått alt jeg trenger i en koffert (eller to) og er klar for å dra. Klar for å oppleve!

Jeg synes det er litt sprøtt å tenke på at om mindre enn 24-timer går jeg ut av flyet i Nairobi, at jeg da er på andre siden av jorda, og at det ikke er noen vei tilbake. Samtidig er det dette man gleder seg mest til, i allefall i begynnelsen. Det å møte sør-deltakerne og kjenne at vi blir en stor gruppe som hører sammen gleder jeg meg veldig til. Jeg gleder meg til vi skal til Maasai Mara på safari, jeg gleder meg til vi skal jobbe med gruppedynamikk, og jeg gleder meg rett og slett bare til å være i et fremmed land og en fremmed kultur.

Bildet er hentet fra wikipediasiden om Maasai Mara. 

Framover blir tiden i Kenya viktig. Det er viktig for meg å bli trygg på de jeg skal være i Sør-Afrika med, og det blir viktig å stille inn kroppen på riktig gir. Jeg mener at jeg kanskje må tåle litt mer enn jeg vanligvis gjør, være litt ekstra tålmodig og ikke minst positiv. Jeg tror ikke det blir noe problem, men det er viktig for meg å innstille meg på hvordan Sør-Afrika oppholdet kan bli.

Det er en veldig spennende tid fremover. Selv om vi har fått program for oppholdet i Kenya er det veldig mye som er uvisst. Det handler selvfølgelig om at jeg ikke vet hvem halvparten av deltakerne er, men det er også fordi det er så mye som kan skje. Jeg er redd for å bli syk, jeg er redd for å få fryktelig hjemlengsel og jeg er redd for at jeg har med meg for lite klær.

Apropos klær- det er helt utrolig at jeg har stresset så mye med baggasje når jeg kanskje skal møte folk som ikke har 1/3 av baggasjen min en gang. Det er lett å bli overfladisk og glemme hva som er det viktigste med dette programmet. Samtidig har jeg aldri vært så lenge borte før, og det er mye som er nytt for meg, noen kjente klesplagg kan være med på å skape trygghet. Jeg er veldig spent på hvordan møter med lokalbefolkningen blir og hvordan de kommer til å påvirke meg. Jeg er veldig spent på hvordan jeg tenker og hvem jeg er i desember. 

Gjengen på vei til FKyouthcamp. Antageligvis har vi mer baggasje på Gardermoen idag. 

Nå ble det mye usammenhengende babling. Det var veldig godt- det er godt å skrive ned noen tanker som ikke er spesielt farlige, men som alikevell er ærlige. Det er ikke til å stikke under en stol at denne reisen blir å ta et steg utenfor komfortsonen min. 

Neste gang jeg skriver et innlegg er jeg i Kenya- det er rart! 

So long my friends!