På godt og vondt

"The Sanguine is an extroverted, fun-loving, activity-prone, impulsive, entertaining, persuasive, easily amused and optimistic person. Sanguines are receptive and open to others and build relationships quickly. They are animated, excited and accepting of others. They will smile and talk easily and often. It is not unusual to feel as if you have known the Sanguine person for years after only a few minutes. Sanguines are so people-oriented that they easily forget about time and are often late arriving at their destination. Sanguines get bored easily because of their orientation to social involvement, activity and general dislike for solitude. The Sanguine never lacks for friends. Their attention span is based on whether or not they are interested in the person or event. The Sanguine can change their focus or interest in an instant. Sanguines are competitive and tend to be disorganized. Unless very disciplined, the Sanguine will have difficulty controlling their emotions. They usually like sports of any kind because of the activity and involvement with other people. Their voice will show excitement and friendliness. Sanguines usually dress according to current fashion. The Sanguine fears rejection or not making a favorable impression. They also fear others viewing them as unsuccessful. Sanguines are very effective working with people."

Ja. Der har vi altså meg. Jeg nevnte tidligere at vi tok en temperament eller personlighetsanalyse tidligere denne uken. Dette er mitt resultat. I følge denne analysen finnes det fire temperamenttyper eller personlighetstyper. Det mest spennende var at vi skulle plassere hverandre der hvor vi syntes de tre andre passet best. De tre andre i teamet mitt plasserte meg på Sanguine og altså samsvarte det med resultatet mitt. Et slikt svar er selvfølgelig ikke 100% dekkende, men jeg kan kjenne meg igjen i Sanguine på godt og vondt. 

Noe annet jeg har tenkt litt eller mye på de siste dagene er dette med kultursjokk. Da vi var i Kenya lærte vi at det finnes 4 stadier som man ofte går igjennom. Disse kalles for 1. Honeymoon stage, 2. Hostility stage, 3. Recovery stage, 4. Home stage. (det går ann å lese masse om dette på nettet.)

Jeg har for lengst tenkt at jeg har kommet til home stadiet fordi jeg har følt meg så hjemme her. Jeg har tenkt at de eventuelle utfordringene jeg har møtt på har vært så små at jeg ikke har tenkt over dem en gang. Jeg har surfet på en deilig og stor bølge og kost meg veldig. Det er først nå jeg innser at jeg kanskje har vært i honeymoon stadiet hele denne tiden og at jeg nå er på vei over i hostility stadiet. Den siste tiden har jeg nemlig syntes at ulike situasjoner gjør ting vanskeligere for meg. Kommunikasjon er en stor del av det. Ikke bare med organisasjonen vi jobber for, men også med alle jeg forholder meg til her nede. Jeg har en forferdelig hjemmelengsel som ikke slipper tak i magesekken min. Jeg begynner å bli fryktelig rastløs og teller ned dager til jeg «endelig» er hjemme. 

Uansett hvor vondt og slitsomt det er nå så vet jeg at det etter hvert vil gå over. Det handler egentlig ikke om at jeg vil hjem NÅ, men det er så ubehagelig når det står på som verst. Det er litt tøft for meg som er så familiekjær å ikke ha dem i umiddelbar nærhet. Det er også vanskelig å uttrykke denne rastløsheten og frustrasjonen uten å bli sippeguri eller sinnajens. 

Hostility stadiet handler mye om at man kanskje føler seg litt fanget eller at det jeg tidligere har syntes har vært magisk, nå mister litt sjarm. Kanskje er det ikke så svart på hvitt heller med disse stadiene. På mange måter tror jeg at jeg har vært innom alle, men at jeg starter litt på nytt igjen. Om to uker reiser vi til Cape Town og da blir det helt nye ting å forholde seg til. Kanskje er denne rastløsheten et tegn på at jeg begynner å bli utålmodig- at jeg vil videre. 

Akkurat nå føles det som en fryktelig lang vei gjenstår.To måneder er mye, vi er ikke en gang halvveis. På en annen side vet jeg hvor mye fint jeg har opplevd hittil og hvor mye fint som gjenstår. Jeg er fortsatt takknemlig og på mange måter glad. I desember føles det mest sannsynlig annerledes og samtidig blir det godt å komme hjem når jeg vet at jeg har mestret disse følelsene. 

Det var litt tenketank tidlig på morran. Jeg klarer ikke sove lenge her nede. Jeg våkner tidlig og da kan jeg ikke sovne igjen. Det har mest sannsynlig noe å gjøre med at jeg legger meg tidlig. Av og til hjelper det å sove. Vonde føleleser forsvinner for en god stund og man kan drømme gode drømmer. 

#mestringsfølelse