Kenya på hell

Det blir fort lenge mellom hver gang. Det skjer ikke så mye av interesse her. Vi har det hektisk fra 09:00 om morgenen til 22:00 om kvelden. Det går i foredrag, teambuilding og mye hygge. 

I løpet av de to siste dagene har samtlige deltakeres energinivå blitt lavere og folk trenger rett og slett mer alenetid. Det handler nok om at vi har vært her i snart to uker og at vi drar videre om 5 dager. Det gjenstår bare tre netter her på Brackenhurst. Tidlig fredag morgen drar vi til Maasai Mara for å dra på safari. Natt til søndag tilbringes i Nairobi og deretter spres vi rundt omkring i verden.

Jeg gleder meg så ufattelig mye til å komme meg til Sør-Afrika. Til varmere dager, (det har vært forferdelig kaldt i Limuru i år), lettere bekledning og mindre mennesker. Dette er utmattende samtidig som det er lærerikt. Det er sunt å kjenne at jeg ikke tåler å være «på» 24/7 og at jeg må ta hensyn til meg selv. Det er bare vanskeligere når vi er 28 stk. Det er lettere å ta «fri» og pause når programmet ikke er så stramt som det er her. Derfor blir det rett og slett befriende og deilig å reise herfra. 

Oppholdet her på Brackenhurst har gitt meg en forsmak på hvordan vår-halvåret blir, og jeg har en stor jobb å gjøre når det kommer til meg selv. Jeg må øve meg på å være mer tålmodig og høre nøyere etter hva andre sier. Jeg må øve meg på å fungere bedre i en gruppe med 27 andre individer. Jeg må øve meg på å ikke trekke meg unna, heller delta aktivt og holde ut lenger. 

Jeg har hele tiden tenkt at min «sosiale kondisjon» er god, men den har uten tvil forbedringspotensiale. 

Kenya-oppholdet er en mellomdestinasjon. Vi er ikke på det endelige uteoppholdet enda. Brackenhurst Conference Center er et supert sted, men det er slitsomt å være «innestengt» her i nesten tre uker. Jeg føler veldig at jeg venter på noe nytt og spennende, noe bedre, og derfor har jeg rett og slett vært veldig sliten de siste dagene. Det har skjedd mye hyggelig hjemme i Norge som jeg ikke har fått tatt del i, og det har vært trist. Ekstra trist er det når det ikke har skjedd noe spesielt spennende her i Kenya. 

Imorgen skal ha vi en temadag om economic justice. Det gleder jeg meg til. Det er godt at det skjer noe konkret og at jeg har muligheten til å lære noe nytt. At jeg har muligheten til å fylle på kunnskapen min. Torsdag skal bare gå til evaluering av kurset- så imorgen er siste «ordentlige» dag på kurs. 

Uansett- om 5 dager sitter jeg i Durban og i et nytt land. Da er jeg klar for nye utfordringer og nye møter. Fram til da skal jeg bare nyte de siste dagene på Brackenhurst. Ikke minst skal jeg nyte safarituren fra fredag-lørdag. Jeg er veldig spent- tror egentlig jeg er litt for pinglete for safari, jeg er redd for store dyr og jeg er redd for å bo i telt. Det blir uten tvil en opplevelse for livet. 

I mangel på nye og beskrivende bilder får det holde med tekst denne gang. Jeg hadde lyst til å gi et livstegn før jeg, neste gang, forhåpentligvis er i SØR-AFRIKA!!